Enkle tips til lavere strømregning

— For strømsparing er det de “kjedelige” rådene som hjelper best. Senk innetemperatur med noen grader, skru av lys i rom man ikke oppholder seg i, ta litt kortere dusjer, senk temperatur på varmtvannstank hvis man kan det, fyll opp oppvaskmaskin og klesvaskemaskin før man setter i gang vasken og ikke bruk tørketrommel, ramser Krohn Aasgård opp.
— Det må selvsagt ikke gå på bekostning av livskvalitet og helse, og det er jo akkurat det strømstøtteordninga er til for, og det håper jeg blir et viktig bidrag for mange gjennom vinteren, legger hun til.

Strømstøtten og ny nettleiemodell
Torsdag 15. januar var Krohn Aasgård frokostgjest på NRK P1+, hvor tema var høye strømpriser og råd til forbrukere som kan gi en lavere strømregning i vinter.
— Kraftprisen blir satt av tilbud og etterspørsel i markedet, og i tillegg kommer nettleie, avgifter og nå også strømstøtte som trekkes fra. For å unngå altfor høy regning, bør man prøve å fordele forbruket sitt jevnere ut over døgnet. Da kan man unngå pristopper og utløse den reduksjonen man kan oppnå gjennom den nye nettleia, sier hun.

Ny type fornybarkonsern
Krohn Aasgård startet i fornybarselskapet Aneo 1. oktober, hvor hun er avdelingsleder for optimalisering og analyse i enheten for energiforvaltning. Hun kom fra stillingen som forskningsleder i SINTEF. TrønderEnergi har gått sammen med HitecVision og etablert en helt ny type fornybarkonsern. Selskapet skal ha hovedkontor i Trondheim og aktivitet i hele Norden. Denne satsingen ville 33-åringen, opprinnelig fra Molde, veldig gjerne være en del av.
– Min viktigste oppgave i Aneo er å sørge for at kraftressursene brukes på best mulig måte gjennom smart planlegging, og at vi utvikler kompetanse og analyseverktøy som er nødvendig for å ta gode beslutninger i et energisystem som stadig er i endring, sier Krohn Aasgård.

Kulde og lite vind
I desember har strømprisen vært høy over hele landet, og de nordligste prisområdene, Midt-Norge og nordfylkene, har opplevd en veldig stor økning i spotprisen de siste ukene. Forklaringen er sammensatt, ifølge Krohn Aasgård.
– Tilgangen på kraftressursene og forbruket styrer mye av prisene som vi ser nå. Det er kaldere enn normalt, og mange bruker mye strøm til oppvarming av boliger. Da går etterspørselen opp, og dermed også prisen. I tillegg er det lite vind over store deler av Europa, og to av seks kjernekraftverk i Sverige har vært helt eller delvis ute av drift. Vi venter også på oppstart av et kjernekraftverk i Finland, som allerede har vært utsatt et par ganger i løpet av året.

Usikker kraftsituasjon i Europa
Alt dette kommer på toppen av krigen i Ukraina, som har gitt ubalanse og stor usikkerhet i kraftsituasjonen i Europa gjennom hele året.
– Mindre tilgang på kraftressurser, mye på grunn av at gassleveransene fra Russland til Europa har stoppet opp, og et mer væravhengig kraftsystem og høyere forbruk, presser prisen opp når det er kaldt, forklarer hun.
All kraft kjøpes og selges på strømbørsen Nordpool. Å dele på ressurser og risiko i et marked, over et større geografisk område, gir større forsyningssikkerhet for alle parter, mener Krohn Aasgård.

Ulike roller i kraftmarkedet
Da energiloven kom i 1991, ble kraftmarkedet liberalisert betydelig og det ble et klart skille mellom nettjenester og kraftsalg.
– Vi må skille mellom aktørene som finnes markedet. Kraftprodusenter, som Aneo, Statkraft og andre, består i stor grad av offentlig eierskap, stat eller kommune. Og det er der mye av verdiene ender opp til slutt, som igjen fordeles til folk flest gjennom tjenestetilbud i kommunen og nå også gjennom strømstøtten.

Nettoperatører, som Tensio og Statnett, frakter kraften ut til forbrukerne gjennom kraftnettet – til kostpris. Det er nå kommet en ny modell for hvordan man skal betale nettleie.
– Den nye nettleiemodellen gir mer mulighet til å påvirke sin egen nettleiekostnad enn man hadde med den gamle modellen. Nettleia består av et energiledd og et fastledd, hvor fastleddet før har vært ett fast tall uavhengig av forbruk, mens det nå blir delt opp i trinn. Så hvis du bruker lite strøm samtidig, sånn at du har lave effekttopper i ditt eget forbruk, så vil du havne på et lavere trinn, og altså betale mindre nettleie, forklarer Krohn Aasgård.

Til slutt i verdikjeden kommer strømleverandørene, som vanlig forbrukere må forholde seg til via selve strømregninga. Der skal man betale for strømmen man har brukt, altså antall kilowattimer. Det tilbys mange ulike strømavtaler, så det kan lønne seg å sjekke hvilken avtale man har og hvilke andre avtaler som tilbys.

Strømstøtte i desember
Strømstøtten slår inn når gjennomsnittlig strømpris i en måned overstiger 70 øre per kilowattime, som det ser ut som vil skje for hele landet nå i desember.
– Staten dekker 90 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime, og da får man en lavere strømregning. Strømstøtten blir automatisk trukket av fra regninga for nettleia, når den kommer.

Selv om man får støtte, er det veldig lurt å tenke gjennom sitt eget forbruk, og undersøke hvilke tiltak man kan gjøre for energisparing eller energieffektivisering.
– Skaff deg en oversikt over hva som trekker mest strøm, og prøv å flat ut forbruket så mye som mulig gjennom døgnet. Da kan man spare mye, både på strømpris og nettleie, slår Krohn Aasgård fast.