Blir kraftskatten som regjeringen har foreslått innført, kan det bety bom stopp for nye grønne investeringer i Norge

Ja, rett og slett krasjlande det grønne skiftet.

Det er et sterkt budskap, men det er også et reelt budskap. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å skattlegge energibransjen så hardt, at det vil få store konsekvenser for hele samfunnet, om det blir innført.

Onsdag ettermiddag deltok Trønderenergi/Aneos Stig Tore Laugen i en åpen høring i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og holdt da følgende innlegg:

Tusen takk for at invitasjonen til å komme og legge frem noen av våre tanker om det foreslåtte statsbudsjettet.

Jeg kommer fra TrønderEnergi, snart Aneo, som er en av Nordens største vindkraftaktører.

Vi driver også mye med vannkraft, men jeg vil nå fokusere på regjeringas forslag om vindkraftbeskatning, som vil ramme oss knallhardt, om det blir innført.

Først, for å slå fast det: Vi støtter grunnrenteskatt som prinsipp, også på vindkraft. Superprofitt skal beskattes.

Men: Vi har den siste tiden regnet på eierposisjonen vi har i vindkraft – for å beregne konsekvensene av skatteforslaget.

Konklusjonen er utrivelig lesning.

Hadde forslaget bare blitt gjeldende for nye prosjekt, hadde det vært en annen sak. Men forslaget gjelder jo for alle vindkraftverk, også de som har tatt investeringsbeslutning basert på helt andre skatteregler, og gjerne er marginalt lønnsomme i dag.

Om disse skattereglene blir innført, vil verdien av våre eierposter i vindkraft falle over 40 prosent, og det over natten. Og da snakker vi altså om kraftverk uten superprofitt. Kraftverk som ligger i prisområde NO3 – Midt-Norge.

Pengene som blir borte, betyr mindre å investere for – og det betyr på sikt mindre utbytte til de 19 trønderske kommunene som eier oss. Det vil bety mindre til helse og skole i kommunene.

Dette er dramatisk. Om det ikke blir innført en helt nøytral grunnrenteskatt, ala det som er vedtatt for vannkrafta, vil det trolig sette en effektiv stopper for all ny vindkraftutbygging i Norge, både hos oss og hos andre.

Vindkraft på land er den mest effektive måten å skaffe ny, fornybar energi på. Stopper utbyggingen nå, stopper også det grønne skiftet. Det samme gjelder elektrifiseringa av Norge.

Det kan umulig være meningen?

For å bygge ut dagens vindparker – ja, de som har tatt Midt-Norge ut av kraftkrisa som var for 10-12 år siden - har vi hatt med oss utenlandske investorer. Uten disse vindparkene, ville vi trolig hatt østlandske strømpriser også i Midt-Norge nå.

De samme utenlandske investorene sitter nå nærmest lamslått. Man skal være sterk i troen om man tror de vil investere mer i norsk vindkraft framover.

Hvilken signaleffekt sender Norge om vi endrer skattetrykket så voldsomt, at de legger bort alle nye prosjekt?

Hvem skal finansiere ny fornybar energiproduksjon i Norge da? Skal vi bygge ut vindkraft til havs, er vi vel helt avhengig av utenlandske investorer?

Skatteforslaget treffer – det treffer voldsomt og det treffer skeivt. Det virker å være svakt utredet og svakt forankret.

Løsningen må være å bruke mer tid, og innføre en nøytral modell – en kontantstrømmodell, som baserer seg på reell inntjening.

Vi ber om at Stortinget innfører en overgangsordning for eksisterende vindparker. Vi er positive til å bidra mer, som sagt, men vi må klare å betale skatteregningen. Det må være et system som er fornuftig og forutsigbart.

Norge er mye mer enn Østlandet. Vi nord for Dovre har ikke – og har ikke hatt - hatt rekordhøye strømpriser. Vi har ingen superprofitt å betale skatt med. Tvert imot har vi tapt penger på å produsere strøm i lengre tid i år på grunn av en strømpris som har vært nede i noen få øre.

I en sånn situasjon kan det ikke være meningen at Staten skal endre spillereglene, og berike seg selv, og samtidig sette en stopper for elektrifiseringen av Norge, og parkere det grønne skiftet?